Kapittel 8: Sjokolademennesket
941 Words
«Vil du ha sjokoladegress?», spurte Inicha
«Sjokolade - vent - hva sa du?», kvekte Cornelia «Ja eller nei?», sier Inicha «Du lurer ikke meg!», skrek Cornelia
«Det er sant», sier Inicha
«Lover du?», sa Cornelia
«Ja», la Inicha til. «Det ser ikke ut som det er spiselig!», sa Cornelia «Har du prøvd å lukte?», sa Inicha
Etter det lot Cornelia seg lett lede inn i fristielsen. Etter noen minutter var hun paralysert inni sjokoladegressets verden med en sjokoladerus som rant gjennom kroppen. Når det er sjokolade er hun ikke vanskelig å be. Da kommer hun med en g**g. Gresset hadde en utsøkt sjokoladelukt, men nå kom Inicha på noe som Urilix har advart om. Inicha klarte ikke å få mer kontakt med Cornelia. Utad virket hun fjern og reservert. Kroppen var også forvandlet til en sjokolade. Dette er bare noen av symptomene på hva som kan skje hvis et menneske fra jordkloden spiser for mye av Merkur sin sjokolade.
«Urilix, du må komme! Cornelia! Hun, jeg mente. Beklager….», sa Inicha, noe febrilsk. Samtidig kom Urilix og så alt det hun hadde stelt i stand, sa han ikke stort. Han fokuserte på de telepatiske evnene og stirret med et livslangt blikk. For Inicha var det litt som om hun følte at Urilix var sint og visste hva som foregikk, selv om han ikke sa noe. Målet til Inicha er å bli like selvsikker som det Urilix er rundt de telepatiske evnene. Det skjer med små skritt men fortsatt trenges det en god del øvelse før alt sitter som det skal. Det er slik det er med henzizaer, de kommuniserer sjeldent med verbale ord. «Hvorfor er dere så rar?», klukklo Cornelia i en halvt ruset tilstand. Hun oppdaget nemlig at både Inicha og Urilix nistirret på henne.
«Um», pep Inicha
«Hem, hem!», bjeffet Urilix, med et strengt blikk mot Inicha.
«G-greit», stotret Inicha og trakk seg beskjedent tilbake. Hun lot Urilix rydde opp, siden hun selv bare ødelegger og skaper rot.
«Hva gjør du?», spurte Cornelia
«Hysj», sa Urilix
«Du trenger ikke å glo sånn på meg», sa Cornelia «Har du sett hvordan du ser ut?», spurte Urilix «Ser det ut som jeg har et speil?», humret Cornelia
«Her, fortell meg hva du ser», sa Urilix, som holdt frem et speil. «Det der er ikke meg!», hylskrek Cornelia
«Joho!», skrek Urilix
«M-men, j-jeg – hva – uh – næææi!», hylte Cornelia som ikke ville se. Kroppen var forferdelig, det så ikke ut som hennes egen. Hun så ut som en sjokolade i levende live. Hun slo til speilet så det knuste.
«Det betyr syv års ulykke», hvisket Inicha, men den kommentaren ble oversett.
«Du har deg selv å takke», la Urilix til, i det han hintet til at hun har spist sjokolade.
«Gjør noe for å få kroppen min tilbake!», sa Cornelia
«Eh, nei», sa Urilix
«Jeg kan ikke se ut som – dette!», sutret Cornelia
«Sånn går det når du ikke vil høre på advarsler», fleipet Urilix.
Urilix moret seg litt, nå hadde han det gøy. Han lo og nytet å kunne terge Cornelia litt. Selv så sto Inicha i bakgrunnen og observerte begge to. Hun visste ikke om hun skulle le eller være bekymret.
«Du har aldri advart meg om noe!», sa Cornelia
«Jo, men du ville ikke lytte», sa Urilix
«Eh?», skakket Cornelia spørrende på hodet.
«Det skjedde når du og Inicha sto ved sjokoladetreet. Da ga jeg deg informasjon om nettopp dette», sa Urilix
«Du glodde bare rart og sa ikke noe!», skrek Cornelia
«Oj, gjorde jeg? Vel … å … beklager», rødmet Urilix
«Bare gjør meg normal, jeg vil ikke være hva-enn-jeg--er-nå!», hylskrek Cornelia
«Du er en s-j-o-k-o-l-a-d-e», sier Urilix
«Visste dere at sjokolade er en av verdens mest populære godteri? Det inneholder kakaomasse, men her på planeten Merkur er det annerledes, siden det vokser i full form fra enten gress, tre eller planeter. », nevnte Inicha.
«Inicha! Nok nå!», sa Urilix
«Ok, beklager. Jeg. Um. Er. Stille. Nå», hvisket hun
«Jeg vil ha mer sjokolade!», skrek Cornelia
«Det får du ikke», sa Urilix
«Du kan ikke nekte», sa Cornelia
«Hvis du spiser mer sjokoalde, kan det føre til at du blir som dette i evigtid. Da får du den vanlige kroppen din tilbake», sa Urilix
«Nå som jeg allerede er en … samme det, kan jeg like godt fortsette!», sier Cornelia
«Du har ennå ikke skjønt…», sa Urilix
«Skjønt hva, da?», lo Cornelia, men Urilix svarte ikke og det gjorde heller ikke Inicha, for hun hadde fått et midlertidig taleforbudt av Urilix. Cornelia gikk bort til benken ved siden av den magiske froskedammen. Froskene begynte øyeblikkelig å synge en sørgesang i takt med Cornelias depressive tilstand.
Noen ganger er Urilix ikke glad i Inicha fordi hun gjør alt til et rot. Hun kan heller ikke snakke ordentlig og hvis hun snakker, så blir det hele tiden enten for mye eller for lite. Det eneste som er b*a at de har i det minste det magiske papiret som faktisk kan hjelpe dem med å rydde opp i uhellet. Veldig mange av ingrediensene for sjokoladekuren er ukjente for mennesker, spesielt xpatrosol som er en type steinsort formet som en trekant. Utseendemessig ser xpatrosol som en blanding av kongle og stein. For henzizaene er det en spesiell ingrediens som ofte brukes i medisiner for å gjøre frisk fra sykdom. For mennesker i Cornelias situasjon, brukes det som motgift mot uheldige sykdommer, som i dette tilfellet en sjokoladekropp.
Etter omlag to timer var motgiften ferdig. Urilix gikk bort til Cornelia og helte et par dråper over. Med noen minutters virkning skulle motgiften virke, men bare så lenge går riktig for seg.
- Writer
