Hurtig Ekteskap: Ektefellen viser seg å være en Trillionær!

I den tidlige høsten i F-byen var himmelen klar og azurblå, gjennomsiktig og skarp, med en mild bris som bar en svak, tørr varme! Isabelle kjørte sin brukte elektriske sparkesykkel, og hastet mot Encounter Café! Hun stoppet kjøretøyet, og ble stående og stirre på en scene som forlot henne målløs! I den lille parkeringsplassen utenfor kafeen, var det parkert fire luksusbiler: en Koenigsegg, en Ferrari, en Lamborghini og en Rolls-Royce, alle i begrensede utgaver! Ved siden av bilene sto ti kraftige menn i svarte dresser og solbriller, og strakte seg oppreist! Hvilken prins hadde kommet til denne ukjente kafeen for en kaffe? Isabelle var opprørt! Encounter Café lå i et avsidesliggende område, med gjennomsnittlig atmosfære og lave forbrukerstandarder, og ble kun besøkt av vanlige borgere! Parkeringsplassen hadde aldri sett luksusbiler til millionbeløp, enn si fler-millioners begrensede utgaver! Isabelle hadde hastverk og svettet litt fra den raske reisen. Selv om det var sjeldent å se så mange luksusbiler, var hun for opptatt til å sette pris på dem! Parkeringsplassen var ikke stor, og var fylt med luksusbiler, og Isabelle hadde ikke annet valg enn å parkere scooteren sin i hjørnet! Hun gikk raskt inn i kafeen, og som forventet, satt en mann ved sete nummer seks; uten tvil var dette mannen hun skulle på blinddate med, også den nesten tredve år gamle barnebarnet til bestefar Bernard, som hadde slitt med å finne seg en kone! Isabelle trakk pusten dypt og gikk mot sete nummer seks! Da hun kom frem og fikk et godt blikk på mannen hun skulle møte, ble hun litt sjokkert. Han var for pen, altfor kjekk! Ansiktstrekkene hans var skarpt definerte og dype, som et frossent skulptur, med dype, ufattelige øyne som virket strenge og ville! De tre-dimensjonale trekkene hans var så kjekke, som om de var meiset med en kniv, og han utstrålte en aura av kongelighet. Hans skarpe og kantete blikk utstrålte en kulde som syntes å advare fremmede om å holde avstand! Uten feil, han utstrålte en medfødt adel og arroganse! Kunne denne mannen virkelig være bare en bedriftsleder, ikke en dominerende CEO fra en TV-drama? Var han virkelig barnebarnet til bestefar Bernard, som hadde slitt med ekteskap? Isabelle var skeptisk. Hun så seg rundt og så at det bare var sete nummer seks som var opptatt. Hun trakk pusten dypt, smilte søtt og sa med en myk stemme, "Antoine, er det ikke? Jeg heter Isabelle. Beklager at jeg er fem minutter sen og at jeg har fått deg til å vente!" Mannens øyne var uvanlig kalde. Han skannet Isabelle fra topp til tå med et snev av forakt i øynene og ga bare et svakt "Hmm" før han ble stille igjen! "..." Isabelle ble stående målløs! Dette var for kaldt, spesielt siden hun var en allment beundret skjønnhet! "Isabelle, faren din tok imot 300 000 dollar fra en nyrik mann med etternavnet Wang for å gifte deg bort til ham. Mannen er førti, stygg og gammel. Du kan absolutt ikke la faren din finne deg; du må finne en mann å gifte deg med og få ekteskapsattest så raskt som mulig!" "Så lenge du unngår faren din og får ekteskapsattesten, vil han ikke lenger kunne tvinge deg til å gifte deg med den nyrike mannen!" "Isabelle, du må høre på bestemoren din. Du vet hvilken type person faren din er; du må ikke havne i hans hender. Vær så snill, jeg ber deg!" Isabelles hode var fylt med bestemors tårer! Selv om bestefar Bernards barnebarn var litt for kald, var han ganske kjekk, og viktigst av alt, Isabelle hadde ingen andre valg for øyeblikket! Hun visste veldig godt hvilken type person faren hennes var – han drev med drikking, gambling og prostitusjon, og var nesten skyldig i mord. Da hun var to, ble han dømt til tre års fengsel for hooliganisme! 300 000 dollar var åpenbart et salg! Oppvokst av bestemoren, var Isabelle hennes øyesten, og bestemoren ville ikke at hun skulle bli kastet bort på en nyrik. Hun ringte for å advare henne på det sterkeste om å finne en passende mann å gifte seg med og få ekteskapsattest så raskt som mulig! Når hun først hadde ekteskapsattesten, ville faren ikke lenger kunne selge henne! Uten andre alternativer la Isabelle ut en annonse om ekteskap på nettet. Til hennes overraskelse, på tredje dagen, mottok hun et oppringing fra bestefar Bernard, den eldre mannen hvis liv hun hadde reddet fra et hjerteinfarkt for et halvt år siden! Han nevnte at han hadde et barnebarn som slet med å finne seg en kone, en 28 år gammel bedriftsleder, som ville være en god match for henne, og foreslo at de skulle møtes! Mannen foran henne var bestefar Bernards barnebarn, Antoine! Men tiden var knapp; hun måtte være på stedet til sin eldre søster kl. 10.30 for å hente en forretningsavtale, og klokken var allerede 9.48! Hun samlet følelsene sine, brydde seg ikke om Antoines likegyldige uttrykk, og satte seg ikke ned, men sa direkte: "Bestefar Bernard burde ha fortalt deg om situasjonen min. Hvis du synes det er akseptabelt, la oss fortsette nå!" "Er du så stresset?" Mannens ansikt var uttrykksløst, og hele hans væremåte utstrålte en skarp kulde. "Ja, jeg er litt stresset!" Isabelle hadde sagt opp jobben for noen dager siden og hadde ikke funnet en ny jobb ennå, uten inntektskilde. Denne forretningsmuligheten var altfor viktig for at hun skulle kaste bort tid her! Lite visste hun at hennes hastverk fremstod for Antoine som den listige utålmodigheten til en sosial klatrer. Han, Antoine, var sjefen, CEO for Groupe Antoine Leclerc! Antoines øyne avslørte en uutsigelig sarkasme, "Greit, jeg går med på det. Har du alle dokumentene dine? Følg med meg nå!" Med det reiste han seg, gikk med lange steg mot døren og satte kursen ut! "Er du...?" Isabelle var forvirret. "Byrået er femti meter unna; du sa vel ikke at du ikke visste det?" sa mannen kaldt. "Jeg vet at byrået ikke er langt unna; du mener..." Isabelle ble enda mer forbløffet. "Vi skal få ekteskapsattesten nå!" Mannens stemme ble kaldere, og på et par steg var han allerede ved kafeens dør. "Åh, få ekteskapsattest nå? Det er vel litt for hastig?" Selv om Isabelles høyeste prioritet virkelig var å gifte seg og få ekteskapsattest, kunne det ikke skje så raskt. "Haha, er du motvillig?" Mannen lo, og kastet et meningsfullt blikk på henne. Dette stedet var valgt av Isabelle, nært byrået. "Jeg?" Isabelle var forbløffet. For et par dager siden hadde hun møtt flere blinddate-menn på denne kafeen, enten gamle, lave og lite tiltrekkende, eller bare rare menn, og til og med én mann fikk kaffe kastet i ansiktet av henne! Sammenlignet med de mennene var Antoine en svane på himmelen! "Hvis du er motvillig, er det fortsatt tid til å angre!" Mannen fortsatte kaldt. "Jeg, jeg er villig!" Isabelle gryntet tennene. Bestefar Bernard var en god mann; selv om barnebarnet hans hadde en særegen personlighet, burde han ikke være en dårlig person, og dessuten hadde han et uovertruffent utseende som var en fryd for øynene. Mannens øyne avslørte et forventet uttrykk, og uten å si et ord gikk han ut av kafeen. Isabelle fulgte hastig etter, og dyttet scooteren sin for å komme etter!