Cornelias skitur

Kapittel 2: Fallet

«Jeg vil ikke!», skrek Cornelia

«Nå har du fått sjokolade, du lovte!», sa Edvin

De kjørte et stykke unna, men bilen støyet mye. Radioen virker ikke, men bilen er ennå fult kjørbar. Målet er å gå på ski til et idyllisk sted på fjellet. Når de kom frem gikk alle unntatt Cornelia ut. Det tomme sjokoladepapiret tviholdt hun på, i håp om at det skulle være mer igjen. Alt endte med at Edvin igjen måtte ta styring og etter mye mas kom Cornelia seg ut, men i det hun fikk øye på skiene skar hun en grimase. Aller mest vil hun hjem og inn i varmen, men det kunne hun pent glemme. Nå var det heller ingen kjære sjokolade å få.

Selv er Cornelia av indisk opprinnelse og ikke vandt med snø. Hun er i Norge fordi hun studerer på skole, samtidig som hun håper å lære seg å bli bedre kjent med den norske kulturen. Edvin Skovgaard og de andre har sagt at alle nordmenn er født med ski på beina. Hvis hun skal lære om Norge, er det på tid at hun lærer seg å gå på ski. I tiden Cornelia har vært i Norge, har hun også lagt merke til at det er noen forskjeller fra hjemlandet. Hjemme i India er tradisjonen, kulturen og maten annerledes. Noe hun stusser mest over er at norske folk ser på kua som mat. Det er derfor hun har gjort et forsøk på å få sin norske kjæreste og vennene til å slutte å spise det, men ennå har det ikke hjulpet. Kua er hellig og skal ikke behandles som mat. Cornelia har til og med holdt foredrag om kuas spesialiteter og hvorfor den er hellig, men alt de gjør er bare å kommenterer med med at nå er hun i Norge og her er ikke kua sett på som hellig. Det er store forskjeller, og til og med en annen verdensdel.

«Si ifra hvis du vil ha hjelp», sa Edvin «Jeg trenger ikke hjelp fra deg», sa Cornelia

«ER VI KLARE?», skrek Sarah «Ja, nå kan vi dra», sa Edvin

Mille gikk like ved og gjør ikke stort av seg. Faktisk er det sjeldent noen merker at Mille er der. Hun verken bråker eller gjør ugagn. Hun er det stikk motsatte av Cornelia, som prøver gjør alt for å unnslippe.

«AUUUUUU!», skrek Cornelia.

Mille stoppet, og snudde seg. Det samme gjorde Sarah og Edvin. Cornelia hadde kræsjet i et tre. Skiene for opp til værs, med armer og ben. Heldigvis ble det ikke store skader og hun kom seg helskinnet opp. Hun dagdrømte om hvor b*a alt kunne vært bare de var i leiligheten. De fordømte skiene vil hun ikke tenke mer på. Ski og snø er bare dritt. Cornelia skjønner ikke hvorfor hun ønsket å studere i Norge. På Tv er det ikke annet enn talentprogrammer. Hun har sett det meste og hvor hardt alle streber.

«Vi kan ikke gi oss nå!», utbrøt Edvin

«Jeg klarer ikke!», hulket Cornelia

«Kan du aldri gjøre noe riktig?!», bjeffet Sarah

«Vær grei. Du vet at det er hennes første gang», pep det svakt fra Mille

«Har jeg bedt deg å snakke?!», spurte Sarah

«Nei, men du trenger ikke å være slem», sa Mille

«Pass deg, for hvis ikke kverker jeg deg», bjeffet Sarah

Etter det ble Mille skremt nok av det Sarah sa, at hun ikke turde å si mer. Hun lukket munnen og håpet på det beste. Sarah himlet med øynene, for hun orker ikke å bry seg mer om Mille og hennes tøv. Mille er like ille som Cornelia. Sarah hater verden og dens gudsfordrevende befolkning. Det er derfor hun er den mest fryktete personen du noensinne vil møte. Mille tror ikke på en spesiell gud, men på hvert enkelt individ. Gud er en del av oss alle, og rundt oss hele tiden. Mye av Milles filosofi er inspirert etter en samtale hun hadde med naboen Evelyn Roshaug. Evelyn er en spesiell jente, veldig annerledes de andre. Det er nok derfor hun oppholder seg mye alene. Mille skulle ønske Evelyn fikk være med på skitur, men de andre ville ikke ha hun med, derfor var det ingen vits i å spørre. Evelyn har en bamse, og ifølge rykter har hun lange samtaler med bamsen sin. Akkurat det har Mille vanskelig tro. Hun er nok bare ensom og har ikke mange å snakke til.

«Ørene mine, jeg fryser! KAN VI IKKE DRA HJEM?!», sutret Cornelia

«Hold snavla, tenk på Sarah – hun er dritsur!» sa Edvin

«Jeg bryr meg ikke om henne!», sa Cornelia

«Det bør du! Hun er like rødt som en tomat!», sa Edvin, i det han fant frem en hjemmestrikket lue fra sekken.

«Det er den styggeste lua jeg har sett!», sa Cornelia

«Jeg har strikket den og våge hvis du tar den av, da blir jeg sur!», sa Edvin «Uh, – æh – », hulket Cornelia

«Sa du – noe?», spurte Edvin

«Den er stygg!», sa Cornelia

«Slutt å tull, den er kjempefin. Kom nå! Sarah og Mille venter. Vi må komme frem før det blir mørkt», sier Edvin

Cornelia skar en grimase, i det hun halte seg opp. Lua er ikke komfortabel, men hun pinte seg gjennom tvangen. Det er spesielt fargekombinasjonene som gjorde lua til sitt verste. Eneste positive er at lua varmet godt, men tenk hvis noen ser? Heldigvis er hun ikke i hjemlandet hvor alle kjente er.