Kapittel 6: På Merkur
838 Words
«Jeg er nødt til å dra tilbake!», sa Cornelia «Du skal bare hjelpe oss å åpne en kiste», sier Inicha
Inicha tok bagasjen for å gjøre klar til avgang. Hun gjorde et forsøk med å ikke bry seg om sutringen til Cornelia, men litt etter kunne hun se alt med egne øyne som gjorde at hun begynte å glemme det hun nylig hadde sagt og sett på tv-skjermen i ufoen. Alt er ekte og slettes ikke en drøm. På planeten var sjokolade på trærne, gresset og sjokoladesaus i dammen. Det var godteristanger som stakk opp av bakken og flyvende enhjørninger som hoppet rundt omkring. Nede ved dammen kunne hun også se syngende frosker som sang i ulike melodier utifra hvilket humør de rundt er i. På skolen har de lært om verdensrommet og planetene i solsystemet, men hun visste ikke at Merkur var en sjokoladeplanet.
«Nå er jeg ferdig med å pakke», sa Inicha
«Så b*a, da kan vi dra», smilte Urilix
«Hva er i kista?», spurte Cornelia
«Um – », sa Inicha
«Inicha, du lovte!», sa Urilix
«Vi er nødt til å gi et svar», sa Inicha «Overlat det til meg…», sa Urilix, i det han vendte blikket mot Cornelia.
Cornelia trippet utålmodig med føttene. Hun håper det er sjokoladediamanter, men hun prøver å ikke ta gleden på forskudd.
«Er du klar?», spurte Urilix
«Ja!», sa Cornelia
«Du må være tålmodig», sa Urilix
«Jeg er det!», sa Cornelia
«N-e-i», sa Urilix
«Okei, men nå er jeg tålmodig!», sa Cornelia
«Nå har jeg ombestemt meg», sa Urilix
«H-V-A?», sa Cornelia
«Du får vite når er fremme», sa Urilix
«Dere lovte!», sa Cornelia
«Hvis vi forteller er det ikke sikkert vi får deg til å bli med, som betyr at vi ikke får åpnet kista», sa Urilix
«Jeg rikker meg ikke av flekken før jeg får vite!», sa Cornelia, og la armene i kors.
«Du må – vente», sa Urlix
«PFSJ!», gjentok Cornelia
«Hør på Urilix, han har rett», sa Inicha
«Ja, til og med Inicha er enig og utifra hva jeg observerte i ufoen er dere bestevenner», sa Urilix
«Jeg vil ikke være venn med noen som lyver», sa Cornelia
«Når har vi løyet?», spurte Urilix
«Dere løy nettopp», sa Cornelia
«Er det ikke b*a å ha noe glede seg til?», spurte Urilix,
Cornelia svarte ikke, fordi hvis hun ikke får sjokolade så har hun heller ingen motivasjon til å utføre oppdraget. Det ikke mange vet er at Cornelia er på vippen til å være en alvorlig syk narkoman, men problemet er at hun ruser seg ikke på narkotiske stoffer eller rusmidler, men på sjokolade. Sjokolade hjelper på å ensomme stunder og er en trøst til å føle seg mer hel. Det gikk ikke helt som forventet og henzizaene tvang Cornelia med seg. Hun måtte pent bli med dem, men etter å ha gått noen skritt, begynte hun å klage igjen. Hun er sliten, trøtt og magen rumlet. Hun la merke til sjokoladetreet ved siden av, hvor Inicha allerede sto og forsynte seg. Selv er ikke Urilix av sjokoladetypen, da han lever et liv uten å knapt tenke på sjokolade.
I det Cornelia tok en bit av en sjokolade fra sjokoladetreet var det noe som skjedde. Det kriblet i hele kroppen og litt som en ny verden åpnet seg opp. Sjokoladen smakte annerledes, enn det fra jordkloden. Hun ante lite, men hun prøvde å nyte hvert sekund. Lengre frem oppdager Urilix hva som holdt på å skje at sinnet i ham raste. For Inicha gjorde det ikke noe, men for mennesket Cornelia var det andre boller, og det som fikk Urilix fly forbanna.
«Inicha, hva er det som skjer?», spurte Urilix
«Hun var sulten», sier Inicha
«Våge hvis du skaper problemer», sa Urilix
«Jeg kunne ikke nekte og hun var sult – », kvekte Inicha
Urilix ble lei av Inicha som aldri lærer, at han snudde blikket mot Cornelia. Blikket var grumsete og fælt. Han gryntet før han gikk videre uten si et ord. Aller mest er det fordi han håper at Cornelia vil lære, i tilfelle det oppstår noen uheldige sjokoladebivirkninger. Det hun burde visst er at hvis et menneske spiser sjokolade fra Merkur, så kan de bli til det de spiser.
«Synes ikke du han er teit?», spurte Cornelia
«Jepp», sa Inicha
«Uh – », stotret Cornelia
«Er det noe?», spurte Inicha
«Nei, men –», kvekte Cornelia
«Du kan si det til meg», sa Inicha
«Um, altså. Jeg lurte bare på. Det er kanskje lurt å – », sa Cornelia
«Flott, da gjør vi det!», sier Inicha som forsto alt gjennom de telepatiske evnene.
Først lurte Cornelia inni seg på hvordan Inicha helt uten videre kunne vite, men antok at det har noe å gjøre med de telepatiske evnene. Hun fulgte etter Inicha og tok også med seg en ny sjokolade fra treet til å spise på veien. Etter litt, visste Cornelia mye motstand igjen. Hun henger alltid langt bak fordi hun går så sakte. Inicha motiverte Cornelia med evnene sine og det hjalp såvidt.
- Writer
