Isabelles hemmelige liv

Kapittel 2 - Isabelle møter Liam

Det hadde gått to måneder siden hun var på den kjedelige daten med Troy. Isabelle kunne ikke tro hvor standhaftig han hadde vært i tide etter, han hadde nærmest stalket henne til det ubehagelige. Hun hadde gjemt seg mest mulig på jobben, noe som resulterte i en deilig lønnsslipp om ikke annet. Men resten av livet hadde jo bare vært på vent, og hun begynte å bli smårar av å jobbe så mye. Mia skulle snart komme på besøk, hun hadde jo flyttet og i følge henne trives hun utrolig godt på Universitetet. Isabelle visste ikke hvordan hun skulle fortelle at hun hadde jobbet så mye, og ikke vært ute i verden på nesten to måneder. Det er ikke Mias stil å gjøre ting på den måten, og hun kom garantert til å fortelle Isabelle hvor tåpelig det er å gjemme seg slik. Men akkurat nå føltes det mest riktig å gjøre, det var bare så vanskelig å ordne opp når Troy ikke ville gi henne opp og hun selv ikke hadde følelser for han etter all den tiden hun hadde brukt på å få kontakt med han. Det føltes nesten ut som hun hadde lurt ham, men det hadde ikke vært med overlegg. Det var bare to dager til lørdag, da hadde hun jobbet 70 timer den uken. Mia skulle komme fredag kveld, og lørdag skulle de to ta igjen mange tapte jentekvelder. Det skulle nok bli episk, tenkte hun og klarte ikke holde tilbake et smil. Martin som jobbet tvers ovenfor henne tittet nysgjerrig på henne, men heldigvis bråket samlebåndet de jobbet ved så mye at hun slapp å prate med han. 

Det tikket inn en melding og hun sjekket den raskt i håp om at det var Mia. Men nei. Det var helt sprøtt at Troy sendte  henne meldinger enda, nå hadde hun ikke svart på over en måned og likevel sendte han random meldinger med alt og ingenting. Hun syntes synd på han, og begynte nesten å lure på om hun måtte gi han en sjanse til. Det var vel sjelden man fant slik entusiasme, det var bare synd han var helt blottet for sjarme. Hun hadde analysert daten deres så mange ganger og kommet til konklusjonen at det ikke var noe håp. Hun hadde byttet butikk, og unngått han helt siden de sa hadet etter daten. Men tydeligvis kunne han ikke forstå situasjonen. Det er et typisk rødt flagg og dealbreaker, tenkte hun. 

Lørdag møtte hun Mia på en kafe i byen, de hadde så mye å snakke om. Det vil si, Mia hadde mye å fortelle om mens Isabelle hadde jo ikke opplevd noe spennende på to måneder, kun jobb og mer jobb. Det var ikke engang en eneste kjekk mann på jobben hennes, men det var nok like greit. "Vil du gå på blind date med en mann jeg velger til deg da?" Spurte Mia. "Nei takk!" svarte Isabelle kort. " Jeg har vel fått nok av menn for en stund. Troy sender meg meldinger enda vet du. Det gir meg helt frysninger." 

"Men du skal vel ikke være singel jomfru for alltid eller?" Mia så alvorlig på henne, før hun lo litt av Isabelles reaksjon. "Blæh!" Svarte Isabelle tilgjort sint. 

Hjemme hos Isabelle hadde de partymusikken på høyt mens de mixet seg drinker og danset. De sminket hverandre og ordnet håret før de bestilte en taxi som kunne kjøre de til baren som åpnet klokken 21. Det var ikke så vanlig å gå ut så tidlig, men de ville heller det enn å sitte sammen med familien til Isabelle. Baren var ikke tom, men den var ikke full heller. De satte seg i et hjørne, der det var plass til flere hvis det dukket opp noen de kjente. Etter en stund kom en passe kjekk mann bort og spurte om det var plass. Hadde dyr frakk og en dress med rosa skjorte under. Det korte håret hans var kjemmet bakover og han så veldig velstelt ut. Isabelle flyttet seg litt slik at det ble plass til han ved siden av henne. "Heisann, Liam her" sa han og tok hånden hennes i sin. De klarblå øynene hans kunne se rett inn i sjelen hennes, hun ble varm og klarte såvidt å si navnet sitt. "Nydelig navn" sa han med et smil. Så snudde han seg og sa "Hei" til Mia. Det var ganske tydelig at det var Isabelle han var interessert i. Mia gliste til Isabelle. Liam var i byen for å gjøre ferdig noen avtaler for klienter han hadde. Jobben hans var å megle mellom parter fortalte han. Mer enn det fikk de ikke vite, men de pratet om at han bodde utenfor Oslo og at han skulle tilbake dit om en uke. Og han ville gjerne ta med Isabelle ut til middag en dag, hvis hun ville det? Hun begynte å bli ganske påvirket av drinker på det tidspunktet, så hun var ikke sjenert i det hele tatt. Uten å tenke seg om sa hun "ja, selvfølgelig blir jeg med deg, kjekken!" Mia løftet et øyebryn, siden hun nå fikk se en ny side av bestevenninnen hennes. De to hadde vært på fylla og møtt utrolig mange gutter sammen, men aldri hadde Isabelle vært så medgjørlig. Nå var hun en helt annen, hun flørtet og tok på denne mannen de nettopp hadde møtt. Greit nok så var han veldig kjekk, men Mia ante trøbbel i vente selv om hun holdt det for seg selv.