Isabelles hemmelige liv

Kapittel 6 - Spenning og forvirring

Isabelle dro til jobb med mange rare tanker i hodet. Hun var forvirret og hadde ingen å ventilere hodet sitt til, hun hadde jo ikke fortalt om Liam til noen. Og noe stoppet henne fra å åpne seg til noen om det. Hadde ikke Mia flyttet, ville hun garantert snakket mye mer med henne om alt sammen. Men hun hadde flyttet, og ting hadde raskt blitt helt annerledes. Mia hadde blitt så opptatt, og hun hadde naturlig nok fått seg nye venner. De snakket kanskje to ganger i uken nå, tidligere hadde de snakket hver dag og ofte flere ganger på en dag også. Hvis det skjedde ting, snakket de og støttet hverandre. Mia var verdens beste, hun var alltid en god og støttende venn. Men hun var opptatt nå, bare opptatt. Hun ønsket Mia alt godt, og hun visste hvor hardt hun hadde jobbet for å komme inn på Universitetet. Derfor var hun ikke bitter mot henne, men det var ganske trist å miste sin beste venninne. "Miste" var vel å ta hardt i, men det føltes mest slik. Kanskje det var derfor hun holdt Liam hemmelig, fordi hun innerst inne var bitter og ville straffe henne med å ha hemmeligheter. Det var jo ingen liten hemmelighet heller. Liam. Hun ble så varm og glad av å tenke på han, og tankene gled raskt over på kyssene de hadde delt i det tomme huset. Og hun tenkte på den kvelden enda en gang, selv om hun nok hadde tenkt på den tusen ganger de siste tre dagene.

Det hadde virkelig vært magisk, med levende lys, god mat og utrolige Liam som sjarmerte henne i senk. Hun følte seg trygg men også svak, når de var sammen. Og vi var litt redd for at han skulle få altfor mye makt over henne, fordi han krøp såpass under huden på henne. Hun hadde ikke funnet ut hvorfor han hadde denne virkningen på henne, men hun lot det bare skje. Hun lot seg være sårbar og åpen, og hun ba til høyere makter om at det skulle gå bra. Hun hadde aldri følt kjærlighetssorg før, men hun ville helst ikke oppleve det heller. Men man må ta noen sjanser her i livet, tenkte hun. Liam hadde det fineste smilet, og han var så magisk til å kysse henne. Perfekt, selv om egentlig ingen kan være det. De hadde pratet om huset, det står tomt og har gjort det lenge. Han hadde fortalt at han hadde arvet det, og beholdt det uten å vite hvorfor han ikke solgte det. Men nå hadde han lyst til å la henne bo der. Så hadde han et sted å besøke henne, når han savnet henne for mye. Det var derfor hun var så forvirret nå, hun visste ikke hva hun burde gjøre eller svare. Dette gikk jo altfor fort, etter så lite tid sammen. Selv om hun likte Liam og var trollbundet av hans herlige vesen, ville hun gjerne ha litt mer tid i denne fasen. Denne fasen burde være handle om å bli kjent med hverandre og kose seg i hverandres selskap, ikke gi hverandre boliger? På den andre siden hadde det jo vært utrolig godt å ha det flotte huset for seg selv, og forhåpentligvis besøk av Liam ganske ofte. Skulle hun fortsette å holde det hemmelig for alle? Hun trodde nok det.

Alle disse tankene gjorde henne litt fraværende på jobben, hun gjorde det meste på autopilot og ventet spent på Liams neste trekk. Han var utrolig spennende å bli kjent med, ikke bare fordi han hadde masse penger men fordi han ga henne så mange deilige følelser. Hun kunne ikke noe for at hun håpet på en gjentakelse av Frankrike daten. Hun skrev noen meldinger med han i løpet av skiftet sitt på jobb, og han hadde en flørtende tone som gjorde henne glad og yr. Hun lurte på om han visste at hun var jomfru, og om det var noe han likte. Hun hadde ikke lyst til å spørre han om det, hun syntes det var flaut å være så uerfaren. Hun likte veldig godt å kysse han, og hun kunne ofte kjenne det i underlivet når de var sammen. Det var ikke utenkelig for henne at han ble den første hun var intim med. Det betydde egentlig ikke så mye for henne, det var ikke derfor hun ikke hadde latt en gutt komme så nært. Problemet hennes hadde alltid vært at hun ikke ble forelsket. Hun hadde ikke vært forelsket i noen på skolen, og dermed hadde hun heller ikke fått gjøre slike ting. Men hun og Mia hadde jo snakket mye om det, og Mia hadde hatt tre kjærester frem til nå. Hun hadde masse erfaring og delte gjerne med Isabelle. Hun var så glad i Mia, hun lurte på hva hun drev med akkurat nå. Hun skulle ringe henne etter jobb, det var flere dager siden hun hadde snakket skikkelig med henne nå.

Ti minutter etter skiftet var avsluttet, før hun rakk å ringe Mia, hadde Liam sendt henne to meldinger. I den første var det bare et hjerte, i den andre stod det "planer ikveld?" Hun ble glad, og svarte "ingen planer, du da?" Han svarte raskt "Men da blir du med meg da?" Hun smilte. "Hvor?" Men det kom ikke et svar denne gangen. Hun hørte en lyd i det fjerne, et helikopter? Det var sjelden å se på disse traktene, så hun var usikker på lyden. Kanskje det var en motorsykkel. Lyden kom stadig nærmere, og hun kunne skimte et helikopter som nærmet seg der hun stod. Parkeringsplassen ved jobben var nesten tom, og utrolig nok landet et helikopter der. Hun stod urørlig, og hadde en anelse men trodde det ikke før hun så det. Jo, der kom han. "Liam! Hva skjer nå?" Hun smilte bredt og holdt hendene opp til hodet i en blanding av fryd og vantro. Dette var helt vilt.